Noen veier til opplæring i bedrift

 

SvennebrevOpplæring i bedrift tar normalt sikte på at kandidaten skal avlegge fag- eller svenneprøve. Fagprøve er betegnelsen på en avsluttende prøve i industri- og servicepregede fag. Svenneprøve er den avsluttende prøven i håndverkspregede fag. Det er først og fremst tradisjonene i faget som avgjør om prøven skal kalles fagprøve eller svenneprøve. Ofte bruker en også fagprøve som en fellesbetegnelse. Det er ingen forskjell i verdien på fagbrev eller svennebrev.


Det er flere veier til et fag- eller svennebrev:

1. Elev og lærling

Man går to år som elev på skole og får to års opplæring i bedrift som læring. Som et alternativ kan man få hele opplæringen som lærling i bedrift, men lærlingen må da lese felles allmenne fag og yrkesfaglige programfag underveis.

2. Praksiskandidat

Opplæringslovens gir rett til å gå opp til fag-/svenneprøve uten å være lærling. Praksiskandidat er betegnelsen på en som har meldt seg opp til fag-/svenneprøve etter denne ordningen.

Som praksiskandidat må du dokumentere minst 60 måneder allsidig praksis. I noen fag er det krav om lengre praksis. Praksisen må være allsidig og relevant i forhold til fagets læreplan og all praksis må være opparbeidet før oppmeldingen kan behandles. Det er fylkeskommunen ved Yrkesopplæringsnemnda som avgjør om påberopt praksis kan godkjennes.

Praksiskandidaten må selv komme med forslag til prøvearbeid, sted for prøveavleggelsen og selv bære kostnadene for prøven med unntak av prøvenemndas utgifter. Disse dekkes fylkeskommunen. Noen praksiskandidater inngår avtaler med sin arbeidsgiver, både praktisk og økonomisk, i tilknytning til fagprøver.

3. Lærekandidat

Lærekandidater har som målsetting å oppnå kompetanse i deler av læreplanen.

En kontrakt mellom bedrift og lærekandidat kalles opplæringskontrakt. Lærekandidatene går opp til en kompetanseprøve som er en mindre omfattende prøve enn en fag- eller svenneprøve. De får kompetansebevis som dokumentasjon på gjennomført opplæring.

Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste som tilrår opplæringskontrakt. Basert på godkjent læreplan lages det en individuell opplæringsplan i samråd med den bedriften lærekandidaten har gjort avtale med. Målet er at opplæringen skal gi en sluttkompetanse som gir grunnlag for varig arbeid.

Ordningen gjelder primært for ungdom med opplæringsrett, og opplæringen skal normalt følge hovedmodellen for opplæring av lærlinger med to år i skole og to år i bedrift. Lærekandidatene har samme plikter og rettigheter som lærlinger.